mandag 10. januar 2011

Mediedanning: Desperate Times, Desperate Measures

Mediedanning, kva er det? Om vi ser på biletet av denne katten her, er ikkje dette spesielt mediedannande oppførsel.


Wikimedia Commons: Bartel (2006).

Godt nyttår alle saman! No er eg tilbake for siste kapittelet av DKL 60 stp, nemleg DKL104.

I artikkelen Mot dysleksiens tidsalder? set Vettenranta søkjelyset på utanfråblikket som vert aktuelt i ein digital tidsalder, som opnar for ei dynamisk og fleirkulturell verd. Dette utanfråblikket eller perspektivet kallar Drotner (2003) for refleksivitet, og er grunnleggjande for den moderne danninga (Vettenranta, 2007). I forordet til boka Mediedanning og mediepedagogikk skriv Vettenranta om barndomsåra hennar med pietistisk og streng oppseding. Dei hadde ikkje fjernsyns i heimen, og medie generelt var ein uting. Dette fekk konsekvensar for mediedanninga hennar. Ein får på denne måten "sperrer" og dårlege kjensler knytta til media. I 2011 er born og unge på nett kontinuerleg. Med Wi-Fi på mobiltelefon og datamaskiner i fleire rom, kjem nyhendene, verda og menneska veltande inn i heimen. Dette fører til auka merksemd på temaet mediedanning. Eit døme på at medieutviklinga har påverka danninga er ulikskapen mellom interaksjonen på eit face-to-face-møte i røynda kontra eit face-to-book-møte via Internett. Det empatiske spranget er stort, seier Rasmussen (ifølgje Vettenranta, 2007).

Det glokale barnet i 2011, altså det barnet som lever i det lokale, men som det globale strekkjer seg til, treng mediekompetanse, peikar Vettenranta på. Artikkeltittelen nyttar mediedysleksi, medieblindskap, som kan sjåast i kontrast til mediekompetanse. Mediekompetanse definerer Vettenranta som "de kunnskaper, de ferdigheter og den kyndighet som er nødvendig for å tolke medier og medietekster gjennom analyse, evaluering og kritisk refleksjon" (2007: 18). Ho understrekar at dette ikkje handlar om eit einsidig dugleiksfokus, men "innsikt i maktspill i samfunnet, elevenes rolle i dette spillet og forståelse av det ansvar de har som mediebrukere" (ibid.). Denne mediekritiske haldinga, og danninga, er heilt essensiell for born og unge i dag, framhevar Vettenranta.

I artikkelen Krever medieutviklingen en ny dannelsetenkning? skriv Svein Østerud om danningsomgrepet som har utvikla seg frå å vere ei ein prosess der mennesket ervervar seg nedarva og oppsamla kunnskapar til ein meir aktiv prosess der mennesket er i dialog med sine sosiale og kulturelle omgivnadar (Østerud, 2007:34). Han problematiserer dei splitta haldingane på media i skulen der ein på den eine sida finn ein defensiv moralisme, som fordrar proteksjonisme for born og unge, og naiv teknologioptimisme, som seier "ja, takk" til alt teknologien har å by på utan den nødvendige kritiske refleksjonen. At dei ulike måtane å forhalde seg til mediedanning på kan ha med å gjere at mediedanning er eit forholdsvis nytt tema, og i stadig utvikling. Utviklinga har gått med rekordfart, og dei vaksne i samfunnet har ikkje hatt kompetanse til å hanskast med den. Dette har også føra til at unge har meir erfaring med mediekompetanse enn vaksne. Eit døme på dette er 11åringa på Facebook som har konto med fullt personvern og tryggleik, medan foreldra har opne profilar som kan synast av alle dei no 7 milliardar menneske i verda, ifølgje denne World Population-kalkulatoren. Dette er tankevekkjande.

Østerud (2007) føreslår å nytte danning som "new literacy" i eit samfunn prega av usemje og mangel på kunnskap i korleis møte dei nye problemstillingane. Samfunnet treng å ta innover seg at vi treng ei auka kyndigheit i dømmekraft når det gjeld korleis ein skal forhalde seg til dei nye utfordringane. Dette er både Vettenranta og Østerud samde i. Boka legg vekt på at vi må bevege oss frå "digital begeistring til kritisk dømmekraft" (Vettenranta, 2007: framside). Dette inneberer å diskutere digitale og pedagogiske problemstillingar på det høgste abstraksjonsnivået, refleksjon. Og gjerne metarefleksjon. Kva er ufordringane? Korleis løyser vi dei? Kva måtar kan ein løyse dei på? Korleis gi elevane i skulen mediedanning?

Dette er mange av dei spørsmåla som vil liggje til grunn i DKL104, når vi no skal drive avisproduksjon, podcast og videoproduksjon, som i stor grad er dugleiksbasert. Desse arbeidsmetodene fører til auka krav til tankar rundt mediedanning og mediepedagogikk. Som lærarar i skulen er vi pliktige til å engasjere oss i desse debattane. Ein kan ikkje springe frå realiteten.

Face it. Face book.

^^,


Kjelder:

Bartel, T. A. (2006) Computer-kitten. CC-BY-2.0 (www.creativecommons.org/licenses/by/2.0), GFDL (www.gnu.org/copyleft/fdl.html) or CC-BY-SA-3.0 (www.creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/)], via Wikimedia Commons. Tilgjengeleg frå:http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/9a/Computer-kitten.jpg [Lasta ned: 10.01.1987].

Vettenranta, S. (2007) Mot mediedysleksiens tidsalder?. S. Vettenranta (Red.),
Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk, Oslo.

Østerud, S. (2007) Krever medieutviklingen en ny dannelsestenking?. S. Vettenranta
(Red.), Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk, Oslo.

1 kommentar:

Etiketter

1: øvingsoppgåve 1 (1) 2 øvingsoppgåve 2 (1) 9.2 øvingsoppgåve (1) A3 (1) audacity (1) beskjering av bilete (1) betre vurderingspraksis (1) bilete (4) blogg (1) bloggeruploader (1) cloud computing (1) data-ansvarlig (1) del av gruppeoppgåve (1) del og bruk (1) Design (1) digital (1) digital arena (3) digital kompetanse (2) digital kompetanse og vurdering (1) digital mobbing (1) digital plattform (1) digitale (1) digitale mapper (1) digitale tekstar (2) digitalplattform (2) DKL101 (12) DKL102 (16) DKL103 (11) DKL104 (12) dream team (1) Endring (3) forms (1) geotagging (1) google nettstad (1) google-skjema (1) gratisprinsippet (1) Gruppe2 (2) gruppeoppgåve (2) gylne snitt (1) Hensyn (1) Informasjonskompetanse (1) Informasjonskompetanse 2 (1) Informasjonskompetanse 3 (1) Kompetanseutvikling (1) komposisjon (1) kontrast (1) kontrastar (1) kutting av bilete (1) kvitebjørn (1) lenke (1) LMS vs. PLE (1) lyd (1) Lydproduksjon (1) Lydproduksjon 2 (1) læringsmiljø (2) Mappeoppgåve 1 (1) Mappeoppgåve 3 (1) Martin Luther King Jr. (1) media (1) mediedanning (1) Mediedidaktikk (1) mediepedagogikk (1) Medieproduksjon (1) midtstilt (1) mindomo (1) motiv (1) Nettavis (2) oppgåve 1 (1) oppgåve 2 (1) oppgåve 3 (1) opphavsrett (1) personvern (1) philippa lee (1) photosession (1) picasa (2) picnik (1) Podbean (1) produsering (1) Prosjektarbeid (1) publisert (1) redigering (2) refleksjon (1) rekneark (2) rekneark 2 (1) RusCast (1) Samling1 (1) sammensatte tekster (1) sjølvfotografert (1) slott (1) solnedgang (1) sosial web (3) splash (1) strategi og planarbeid (3) studentundersøking (1) sveits (1) sølepytt (1) tango (1) tankekart (1) Tekst (2) tenkeverktøy 1 (1) Tenkeverktøy 2 (2) Test (1) TPO (1) tredjedelsregelen (2) Trollcast (1) Ungdom (1) verkty (1) verktøy (1) Videoproduksjon (3) Vilkår for endring 2 (2) vurdering av basisdugleikar (1) øvingsoppgave 3 (1) øvingsoppgåve (9) øvingsoppgåve 1 (6) øvingsoppgåve 2 (2) øvingsoppgåve 3 (2) øvingsoppgåve 3b (1) øvingsoppgåve 4 (1) øvingsoppgåve 9.1 (1) øvingsoppgåve samling 2 (1) Øvingsoppgåver (3)